Ryggprolaps: Fra første tegn på plage til behandling og opptrening

Et prolaps i ryggen rammer mange i løpet av livet og kan gi betydelig smerte og redusert funksjon. Tilstanden oppstår ofte i korsryggen, gjerne i forbindelse med løft, vridninger eller gradvis slitasje over tid. Kunnskap om årsaker, symptomer og behandlingsmuligheter gjør det lettere å ta gode valg. Denne artikkelen gir en oversikt som er lett å følge, fra første tegn på plage til behandling og opptrening.

Hva er ryggprolaps?

Et ryggprolaps oppstår når den myke kjernen i en mellomvirvelskive presser seg gjennom skivens ytre ring. Da kan materiale komme i kontakt med nerverøttene og skape betennelse og trykk. Resultatet blir smerter i korsrygg, utstråling til ben og i noen tilfeller nummenhet eller kraftsvikt. Ryggprolaps (også kalt skiveutglidning) er en skade i mellomvirvelskiven der skivemateriale presses ut og irriterer eller klemmer en nerve. Tilstanden gir ofte korsryggsmerter og isjias med utstråling til ben, og kan føre til nedsatt følelse, prikking eller svakhet i fot og tær.

Mellomvirvelskiver fungerer som støtdempere mellom ryggvirvlene. Med alder og belastning mister de noe av vanninnholdet og blir mer sårbare for rifter i ytre ring. Både stillesitting, røykning, tunge løft og repetitiv vridning kan øke risiko. Genetikk spiller også en rolle; noen har skiver som lettere sprekker.

Prolaps varierer i størrelse. Et lite fremspring kan gi store smerter, mens et større prolaps i noen tilfeller gir milde symptomer. Årsaken er at betennelsesreaksjonen rundt nerven ofte betyr mer for smerteopplevelsen enn selve størrelsen. Heldigvis roer mange prolaps seg over tid, når betennelsen avtar og kroppen gradvis bryter ned skivematerialet som har lekket ut.

Symptomer og når man bør søke hjelp

Typiske symptomer inkluderer korsryggsmerter, utstråling ned i sete og ben (isjias), nummenhet, prikking og i noen tilfeller kraftsvikt ved tå- eller hælløft. Hoste, nysing og bøying kan forverre plagene. Mange merker at det er vanskelig å finne en god stilling, og at smerter varierer med aktivitet. Noen tegn krever rask vurdering.

Følgende røde flagg bør føre til akutt kontakt med helsepersonell:
– Nyoppstått og tydelig svakhet i fot eller ben
– Tap av følelse i seteregionen (salrygg-område)
– Problemer med å kontrollere vannlating eller avføring
– Sterke smerter kombinert med feber, betydelig fallskade eller kreftsykdom i historien

For andre er første trinn en grundig klinisk undersøkelse hos fastlege, manuellterapeut eller fysioterapeut. MR brukes ved vedvarende eller alvorlige symptomer for å bekrefte diagnose og vise hvilken nerverot som er påvirket. Mange får god bedring i løpet av 612 uker med tilpasset aktivitet, smertelindring og veiledet øvelsesbehandling.

Behandling, kirurgi og trygg opptrening

Behandling starter som regel konservativt. Smertelindrende medisiner, kortvarig avlastning og gradvis økning i aktivitet danner grunnpilaren. Gåturer, skånsom bevegelighet og enkle styrkeøvelser for hofte og kjerne kan gi raskere bedring. Målet er å holde seg i gang uten å trigge sterke smerter. Mange blir betydelig bedre i løpet av få uker.

Når smerter ikke slipper taket, eller når kraftsvikt og følelsestap gjør hverdagen vanskelig, kan kirurgi bli aktuelt. Den mest brukte metoden er mikrokirurgisk fjerning av prolapsmaterialet (mikrodiscektomi). Inngrepet gjøres gjennom et lite snitt i ryggen, ofte med mikroskop for bedre oversikt. Kirurgen tar bort skivematerialet som klemmer nerven, og nervepresset avlastes. Selve operasjonen tar gjerne under en time. Mange reiser hjem samme dag, og flere opplever rask lindring av beinsmerten.

Alle operasjoner innebærer risiko. Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men pasienter informeres om blant annet blødning, infeksjon, skader på nerve eller durahinne med lekkasje av spinalvæske, blodpropp og i svært sjeldne tilfeller skader på store blodkar. God forberedelse, oppdatert legemiddelliste og god hygiene før og etter inngrepet reduserer risikoen ytterligere. For vurdering, trygg veiledning og moderne mikrokirurgisk behandling anbefales sandvika.oslofjordklinikken.no.