Hva er sha, og hvorfor er det så viktig i byggeprosjekter?

SHA er et begrep alle byggherrer, entreprenører og prosjekterende før eller siden møter på. Mange blander det med HMS, andre ser på det som ekstra papirarbeid. Men SHA handler i bunn og grunn om én ting: å sørge for at alle som jobber på en bygge- eller anleggsplass, kommer trygt hjem hver dag.

I byggeprosjekter samles mange fag, bedrifter og mennesker på én arbeidsplass. Risikoen for ulykker øker raskt når flere jobber samtidig, under tidspress og i krevende omgivelser. Da holder det ikke med generelle rutiner. Man trenger en tydelig, konkret og levende SHA-plan som følger prosjektet fra start til slutt.

Denne artikkelen forklarer hva SHA er, hvordan en god SHA-plan bygges opp, og hvorfor det lønner seg både for mennesker, økonomi og omdømme.

Forskjellen på sha og hms

Mange spør: Er ikke SHA det samme som HMS? Svaret er nei, selv om de henger tett sammen.

HMS (helse, miljø og sikkerhet) gjelder i alle typer virksomheter. Det reguleres gjennom internkontrollforskriften og handler om bedriftens generelle arbeid med sikkerhet, rutiner, verneutstyr, opplæring og arbeidsmiljø.

SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) er mer spisset. Det retter seg mot bygge- og anleggsplasser og er regulert av byggherreforskriften. Her ligger kravene til hvordan byggherren skal planlegge og styre sikkerheten i selve prosjektet.

Kort forklart:
– HMS = bedriftens eget system for sikkerhet, på alle arbeidsplasser
– SHA = sikkerhet i selve bygge- eller anleggsprosjektet, styrt av byggherreforskriften

Byggherreforskriften krever at alle bygge- og anleggsprosjekter har en skriftlig SHA-plan før arbeidet starter. Planen skal være tilgjengelig på byggeplassen, oppdatert og kjent for alle som er omfattet av den.

I tillegg sier forskriften at hver virksomhet som jobber på byggeplassen, må koble de relevante delene av prosjektets SHA-plan inn i sitt eget HMS-system. På den måten henger SHA og HMS sammen, og Arbeidstilsynet kan vurdere hele prosjektet som én helhet.

Hva en god sha-plan må inneholde

En SHA-plan skal ikke være en standardmal som bare fylles ut med nytt prosjektnavn. Hvert prosjekt har egne utfordringer, og planen må ta utgangspunkt i de faktiske risikoene på den aktuelle plassen.

Typiske hovedelementer i en god SHA-plan er:

Et organisasjonskart
Her fremgår rollefordelingen, type entreprise og hvem som har ansvar for hva. Det skal være tydelig hvem som er byggherre, SHA-koordinator prosjekterende (KP), SHA-koordinator utførende (KU), entreprenører og eventuelle underentreprenører.

En realistisk fremdriftsplan
Fremdriftsplanen viser hvor og når ulike arbeidsoperasjoner skal utføres. Den brukes også til å avdekke risikofylte kombinasjoner, for eksempel flere tunge arbeider på samme sted samtidig, eller arbeid i høyden mens andre jobber under.

Beskrivelse av risikoforhold og tiltak
Her beskrives de konkrete farene i prosjektet og hvordan de skal håndteres. Eksempler er:
– arbeid ved eller over trafikkert vei
– arbeid nær høyspentledninger
– fare for ras eller ustabil grunn
– kompliserte eller tunge konstruksjoner
– arbeid i trange rom eller under jord

Byggherren har ansvar for å beskrive hvilke farer som følger av prosjektets utforming, lokasjon og tekniske løsninger. Tiltakene kan være alt fra fysisk sikring og rekkefølge på arbeidene til krav om kompetanse, opplæring og spesielle prosedyrer.

Rutiner for endringer og oppdateringer
Byggeprosjekter endrer seg underveis. Nye løsninger, endret fremdrift eller nye entreprenører påvirker risikoen. En god SHA-plan beskriver tydelig hvordan endringer håndteres, hvem som oppdaterer planen og hvordan nye tiltak formidles til alle berørte.

En SHA-plan skal utarbeides tidlig, allerede i utrednings- og prosjekteringsfasen. Målet er å fjerne eller redusere mest mulig risiko før arbeidet på plassen starter. En gjennomtenkt plan er derfor mer enn en formalitet; den brukes aktivt til å forme et tryggere prosjekt.

Hvorfor sha gir tryggere, billigere og mer forutsigbare prosjekter

Mange ser først på SHA som et lovkrav, men for profesjonelle byggherrer og entreprenører har det blitt et styringsverktøy. Når sikkerhet prioriteres tidlig og systematisk, gir det flere tydelige gevinster.

Bedre helse og trivsel
Når arbeidstakere opplever at sikkerhet tas på alvor, øker trygghetsfølelsen på arbeidsplassen. Det gir lavere stress, høyere trivsel og ofte lavere sykefravær. En strukturert SHA-plan viser at risikofylte oppgaver er gjennomtenkt, ikke overlatt til den enkelte på stedet.

Færre ulykker og hendelser
Tydelige roller, gode rutiner og konkrete tiltak reduserer sannsynligheten for alvorlige hendelser. Risiko for fall, klemskader, strømulykker eller trafikkulykker fanges opp før de oppstår, i stedet for at man lærer av «nestenulykker».

Bedre produktivitet og flyt
En ryddig og forutsigbar byggeplass gir bedre framdrift. Når risiko vurderes sammen med fremdriftsplanen, slipper man å stoppe arbeid som allerede er i gang fordi man «oppdager» farer for sent. Mindre stans og færre konflikter gir mer effektiv produksjon.

Reduserte kostnader
Ulykker er dyre, både menneskelig og økonomisk. Skader fører til sykefravær, forsinkelser, erstatningskrav og omdømmeskade. Forebygging gjennom god SHA-planlegging er langt billigere enn å håndtere konsekvensene i etterkant.

Styrket samarbeid og omdømme
En gjennomarbeidet SHA-plan inviterer til samarbeid mellom byggherre, prosjekterende og utførende. Når alle har felles forståelse av risiko og tiltak, øker tilliten. Det er også et viktig konkurransefortrinn: Seriøse aktører ønsker å jobbe på prosjekter der sikkerheten tas på alvor, og både arbeidstakere og oppdragsgivere ser positivt på byggherrer som prioriterer SHA.

Mange byggherrer velger å knytte til seg eksterne SHA-rådgivere eller SHA-koordinatorer (KP og KU) for å sikre at kravene i byggherreforskriften oppfylles i praksis. En erfaren rådgiver kan hjelpe til med både planarbeid, risikovurderinger, oppfølging på byggeplass, samt kurs og interne rutiner.

For virksomheter som ønsker spesialisert hjelp innen SHA, er RKK Rådgivning et eksempel på et fagmiljø som jobber nettopp med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i bygge- og anleggsprosjekter, og som kan nås via rkkr.no.